Lenge siden det YR hadde meldt sønnavind, men nå var mulighetene her.

Det ble ringt, lagt på Messenger og sendt meldinger. Noen var på ferie, noen var i utlandet og noen hadde ikke råderett over egen fritid.  

De som kunne var Tommy fra Notodden, Tore og undertegnende.

Vi dro fra Skien i svak nordavind og vindstille. På veien opp mot Bø fikk sønnavinden trærne til å vise oss undersiden av bladene…det er et godt tegn.

Lifjell ligger nesten 1000 meter høyere, og har ofte sitt eget vær….så vi var fortsatt litt usikre.

Fremme på parkering var det vindtstille. Jeg hadde 4 fly i bilen, men hadde bare tenkt å ta med to. Det ble Fosa og MiniElipse.

Tore hadde sekken full med Joker, Foka og Graphite. Vi starter på turen fra parkering, for å gå mot den bratte og lange Krintokleiva.

Vi står i bunnen og ser oppover…..det ser ut som det er mye lengre, og brattere enn i fjor….har de gravd her? Det er fortsatt vindstille.

Tommy kommer i rolig drag opp lia, og med han kommer også en liten trekk fra syd. Små planter beveger på seg, og tre karer snakker om at her blir det muligheter.

Fremme på toppen pakkes det ut…klokka er jo bare halv fire, og vi har hele dagen.

Det kastes ut to stk Elipse, for å sjekke forholdene. Det løfter jo greit. Ut med Freestyler 5 og Fosa, med Graphite like bak.

Det kjøres fort, høyt og med herlig skrik fra blanke vinger. Tommy lander, kun for å legge i ballast.

Jeg flyr Fosa, som det er 6 år siden sist hadde luft under…og over vingene, i relativt stor fart.

Etter en halvtime var det på tide og lande, så jeg prøver bremsene. Altfor mye dykkror…det må stilles.

Jeg får hjelp av Tore. Jeg stuper og Tore stiller. Så får jeg panikk og trekker for mye høyderor, som jeg hadde i landingsfase. Flyet tar en spinn…kanskje to tre.

Vi er lavt og det forsvinner bak toppen, siden vi hadde stilt oss i dumpa….at det går an å være så tett!

Ut og lete. Vi finner flyet etter veldig kort tid. Det stod i jord ned til vingene. Liten skade i tuppen på kroppen og konen var ødelagt.

Vingene og v-hale like fine. Bitteliten sprekk ved joiner bak. Alt i alt, griseflaks.

Jeg bærer flyet tilbake til toppen. Walk of shame…på en måte…men veldig fornøyd siden jeg hadde ny kropp hjemme og kunne får dette flyklart på en time.

Det er jo bare å komme seg opp på hesten igjen etter en slik hendelse. Tommy syntes sikkert litt synd på meg, og lurte på om jeg ville teste 5´ern en tur.

Ikke vanskelig å si ja til det. Den fløy bare helt fantastisk. Som om det gikk på skinner.

Tore flyr etter hvert Foka, mens løftet dabber av. Det er ikke den så glad i. Det går nedover og nedover….straks under løftsone. Da endte denne flukten i en 12 meter høy furu…eller var det gran?

Vår brannmann trasker av gårde på sin ”walk of shame”. Det er visst ikke helt dagen for gutta fra Grenland. Tommy kjører fint og dynamisk på kanten….nesten litt irriterende ;-)

Resten av dagen går uten uhell, og alle fikk logget timesvis med flyving. Tommy takker for seg….vi blir litt til….til det dabber helt av. Da kan vi nemlig pakke ned sammen med en milliard knott og mygg.

Faen ass. Neste gang går vi ned litt før. På vei hjem må vi innom i Bø og kjøpe ”hangburger” med ost og bacon. To fornøyde karer var enige om at dette måtte vi gjøre igjen.

Så fort som mulig egentlig.

Vi har ikke noen bilder da vi var altfor opptatt med å gå opp og ned lia, fly DS, rolle, loope og kose oss.

Busk